Hva betyr samspillet i grupper for organisasjonen ? ©

Av Ingrid Hole

For å bli medlem av en gruppe må vi gjennom en innlæringsprosess; en sosialisering. I en sosialiseringsprosess tar vi opp i oss og “får under huden” den nye gruppens normer, verdier og holdninger som bekrefter tilhørigheten.

Hvilke kjennetegn har vi på situasjonen i samspill?
Et samspill hvor vi med egen personlighet og atferd skal gi effektive og gode løsninger som bidrag til optimal samhandling med andre. Kjennetegnet er holdninger. Det må også dannes felles oppfatninger om gruppens eksistens og berettigelse, funksjoner og mål. Gruppen bør være en funksjonell enhet. Alle gruppemedlemmene bør være selvsentrerte, oppgave sentrerte og interaksjons sentrerte.

Samhandling
Ved samhandling i grupper utvikler vi verdier og vi utveksler verdier. Når vi oppnår stabilitet i samhandling mellom personer har vi fått til en god sosial relasjon, og dette skaper basis for en gjensidig avhengighet i gruppen. Det vesentlige for et godt gruppearbeid er god vilje til samarbeid og samhandling. Det er nytting:

Å lære og se på seg selv og medarbeidere i gruppen som ressurser i en prosess.

Samhandling krever et totalt engasjement av oss som individer, gjennom sansing – tolking og relasjoner. I samhandling er det viktig å legge til rette, reflektere og oppdage sammen. Ved å bygge relasjoner i rollene kommer team og grupper raskere i gang med prosessene. Enkeltindividene stimulerer hverandre, og gruppen som helhet kommer raskere frem til erkjennelse både enkeltvis og sammen. Og ikke minst å bevisstgjøre hverandre som deltagere til å være forpliktende versus enkeltindividet og ivareta det totale arbeidsinnholdet i gruppen. Dialogen er vesentlig i samhandlingsprosesser.
Samspillet skal utvikle en jeg - og vi følelse.
Lederen må finne svar på:
Hvordan kan jeg bli god til å veilede de jeg skal lede?

Lederen må skaffe seg kunnskap om hvilke ressurser som finnes hos den enkelte og i hele gruppen. Kunnskap om medarbeiderne er en grunnleggende forutsetning for å sette sammen hensiktmessig kompetanse i team, og for et kjerneteam. Samtidig må fokus også settes på vekstressursene. For å få frem all kompetanse, også den skjulte og uutnyttede.
Hvordan henger ting og handlinger sammen med vår atferd i grupper?

Å samhandle står og faller på en viktig forutsetning, kommunikasjon. Kommunikasjon vil si å gjøre felles og i kommunikasjonen der:
• du er kilden
• du sender signaler
• budskapet er tankeinnholdet
• kodingen er prosessen.

Tverrfaglig samarbeid er samarbeid på tvers av fag. Her vil jeg også at vi skal se utrykket synonymt med tverretatlig. Begrepet rommer da også samarbeid over organisasjons-, kommune-, fylkes- og organisasjonsgrenser. Dette er et arbeid som har oppstått som et resultat av behov for å koordinere arbeidet til en rekke faglige instanser og fagpersoner.

Tverrfaglige team er ofte mer og mer prosjektorienterte, og sammensatte av grupper mennesker med ulik faglig bakgrunn. Av deltagerne kreves kunnskap om:
• Erfaring fra hvordan det er å jobbe i team.
• Evne til å definere mål for oppgaven.
• Evne til å inspirere til positive relasjoner gjennom samarbeidet.
• Evne til at den enkelte i teamet kan arbeide med sine holdninger, innstillinger og atferd.
Godt sammensatte team kan oppnå bedre resultater enn en mer homogen gruppe. Å velge deltagere til teamet er å velge enkeltindivider som kan utfylle hverandre. Det tverrfaglige team har konkurransefordeler når det gjelder å løse vanskelige problemer. Fordi tverrfaglige team gjør det lettere å sette fokus på kunden/klienten og ta hensyn til kundens behov. Nettopp når mennesker med ulike erfaringer og bakgrunn samles i team, øker den kreative kapasitet i organisasjonen.

Artikkelen er skrevet av Ingrid Hole.
Daglig leder og seniorrådgiver